Hopp til innhold

Tro og overbevisninger versus fakta og vitenskap

Mange tror på mye rart. Eksempelvis tror noen at tarmskylling gir positive helseeffekter. Men det stemmer ikke. Det er forsket tilstrekkelig på dette, og behandlingen gir definitivt ikke de resultater som tilbyderne lover. Andre tror på spåkoner og tarotkort, og bruker 20-30 kroner i minuttet på denne type tele-tjenester. Sjarlataner/kvakksalvere tjener godt på folks naivitet. Burde tjenestene vært forbudt? Burde folk beskyttes? Burde tabloidavisene kutte ut denne type annonsering, eller blir annonseinntektene viktigere?

Alle trenger noe å tro på. Tro kan løfte oss, men kan også begrense oss når troen går over i skråsikkerhet og blindhet. Tro er ikke vitenskap, men rett og slett noe man håper på og hviler i tillit til – tro er altså en slags øvelse i tillit. Mange tror på mennesket - og det er det gode grunner til.

Mange overbevisninger skapes gjennom barndom/oppdragelse men også sterke, emosjonelle opplevelser. En overbevisning er noe man tror veldig på. De kan styrke oss eller de kan begrense oss. Er du overbevist om at du er smart nok til å løse et problem, vil du øke sannsynligheten for å løse det.

Og tror du at en medisin fungerer, vil placeboeffekten eller den mentale innstillingen kunne bidra positivt til at kroppen leger seg selv. Det er veldig bra. Om det er narremedisin, håndspåleggelse eller menneskelig nærvær som iverksetter selvhelbredelsen, er kanskje ikke det viktigste tema. Det viktige er at kroppen trenger å tro at den kan helbrede seg swelv, for da gjør den nettopp det. Om du tror eller ikke tror på det vi kan kalle okkult, eller overnaturlig, blir mindre viktig hvis vi klarer å lure kroppen til å helbrede seg selv. Det er helt naturlig, kroppen og sinnet er disponert slik. Å gjøre det til noe overnaturlig, bidrar vel egentlig bare til flere ytterliggående trosssystemer og enda flere alternative eller mystiske metoder. Hvorfor kalle det overnaturlig hvis det er helt naturlig, eksempelvis den urettferdig utskjelte placebo-effekten? Placebo er helbredelse, altså noe bra. Og hva er dette behovet mennesket har for å tilhøre trossystemer som bygger på det okkulte, på overtro og (ikke sjelden) illusjoner og vrangforestillinger? Kan det være menneskets grunnleggende behov for tilhørighet? Det kan hende.

Overbevisninger om at du får medisinsk hjelp (selv om du ikke får det) er altså bra. Men overbevisninger kan også holde oss tilbake og redusere eller begrense våre handlingsrom; de kan medføre at vi tenker at «dette får ikke jeg til» - de kan gjøre oss hjelpeløse.

Er overbevisningen sterk, vil vi oppleve og tolke verden ut fra den overbevisningen. Eksempelvis vil folk som tror på spøkelser, ånder eller «kommunikasjon» med døde mennesker, lete etter den minste lille indikasjon som kan passe inn i dette bildet. Hva vitenskapen antyder i retning evidens eller sannsynlighet, er helt uinteressant for de med denne type sterke overbevisninger. En overbevist person er altså ikke nødvendigvis faktaorientert, men leter blindt etter «bevis» som passer inn i overbevisningen. Er du overbevist om at naboen er en idiot, samler de fleste av oss bevis som passer inn i dette bildet. Overbevisninger kan altså hjelpe oss i sorteringer, vurderinger og valg, men kan også være i veien for egen utvikling, helhetsforståelse og logikk – samt gode relasjoner; fundamentale overbevisninger kan skape avstand.

 

 

Er du overbevist om at naboen er en idiot,

samler de fleste av oss bevis som passer inn i dette bilde

 

Historie om en kreativ sekt

Våren 1954 startet en amerikansk dame ved navn Dorothy Martin sin egen bevegelse. De som meldte seg inn i denne bevegelsen (kjernen i bevegelsen var en dommedagsprofeti om at deler av vår planet skulle gå under 21. desember 1954) hadde en felles tro på en katastrofe for vår planet. Ja, vi har jo sett flere forsøk i den retningen, senest profeti om jordens undergang 21. desember 2012.

 

Dorothy predikerte at ekte troende ville bli plukket opp av et romskip ved midnatt den 20. desember, like ved hennes bolig. Noen av de mest troende valgte å si opp jobben sin og noen rakk t.o.m. å selge hjemmet sitt. Noen av disse hadde barn. Disse amerikanerne investerte altså relativt mye i troen på jordens undergang.

Rundt midnatt den 20. desember ble stemningen lett nervøs, og antakelig rimelig forvirret da romskipet glimret med sitt fravær. Men Dorothy og hennes nærmeste beroliget alle om at romskipet bare var noe forsinket. Det er jo ikke alltid slik at romskip er i rute. 

Tidlig på morgenen var det fortsatt ingen tegn på flodbølge i USA. I desperasjon over denne "skuffelsen" blomstret kreativiteten; Dorothy sendte ut en melding på morgenen om at bevegelsens iherdige innsats, fromhet og gudfryktighet hadde avverget denne katastrofen, og takket medlemmene for god innsats.

Bevegelsen fortsatte sitt arbeid og klarte t.o.m. å verve mange nye medlemmer. Bevegelsen holdt det gående i ca. 40 år.

Når tro og overbevisninger blir til fundamentalisme blir de bortimot ugjenkallelige.

  

Det er fortsatt slik at vi mennesker ikke er i stand til å forstå alt mellom himmel og jord. Men å lage enda flere religioner eller sekter, slik som Dorothy Martin gjorde, bringer neppe kloden videre. Mennesket er tilbøyelig til å tro på mye forskjellig, selv høyst unaturlige fenomener - og det er vel naturlig nok det. Men det kan være en god idé å vurdere sannhetsgehalt og ikke minst sjekke ut hva vitenskapen kan bidra med.

Vi kan tolke mye av denne historien om denne sekten. En av mange tolkninger kan være at vi mennesker heller leter etter tegn på at vi har rett, enn tegn på at vi tar feil. For så vidt naturlig det.

 

Kognitiv dissonans

Denne form for erkjennelsesmessig uoverensstemmelse kalles kognitiv dissonans. Dette er altså en indre konflikt, en inkonsistens mellom atferd og holdninger. Denne tilstanden kan føre til at vi setter fornuft & klokskap til side og således unngår å lytte til realiteter – når de bryter med egen overbevisning. Hjernen jobber for å rettferdiggjøre egne valg og egen atferd, selv når valgene ikke er i tråd med det vi egentlig står for.

 

Tro, nødvendig?

Ja, alle trenger noe å tro på. Artikkelskribenten tror på det gode i mennesket og at vi er hverandres kilde til mening i livet. Den kan vi finne i oss - ikke utenfor oss.

Noen tror - utrolig nok - på spøkelser og ånder. Noen tror at det er mulig å kommunisere med døde. Noen tror at Gud skapte verden på 7 dager. Andre tror at verden vil gå under på en eller annen dato, den mest vanlige datoen er 21. desember, trolig fordi det er den mørkeste dagen i året (i vår del av jordkloden). Atter andre ser på "åndenes makt" på TVNorge og tror at ånder og spøkelser utretter såkalte uforklarlige hendelser. TVNorge skjønner at det bare er tøys og lureri, men tjener godt på å lure et seks-sifret antall seere. Ekstremt kynisk.

Les gjerne litt om en av "eksperetene" i Åndenes makt; såkalt "klarsynte" Lena Renahag fra Sverige.

Det er heldigvis stadig færre som tror det er mulig å snakke med døde. Grunnen til at det er vanskelig er at de døde er døde. Så enkelt som det. Likevel har Lisa Williams og andre såkalt "klarsynte" (jeg vil heller kalle dem 'tåkete') tjent store summer på bl.a. nordmenns behov for det okkulte og høyest usannsynlige. Etter at folkeopplysningen lagde en avslørende reportasje, kjenner jeg flere som ikke tror det er mulig å snakke med døde lenger. Det er sikkert bra både for den sunne relasjonen og for lomeboka! Her er litt om eksperimentet, men det er verdt å se hele episoden (og denne ligger på nrk.no, klikk på denne lenken; https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50009715/sesong-3/episode-7
(etter 24 minutter kan du høre hva en tidligere spåkone forteller om lureriet, og etter 26 minutter kan du se Wahl sitt intervju med en såkalt 'sjaman', som trolig mistet noen kunder da dette ble vist på NRK i beste sendetid!)

La oss tro på at opplysning og transparens kan bidra til at etikk, moral og sunn logikk, fakta og evidens vinner frem - at fornuften seirer!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *